Casio fx-9860G Slim Instrukcja Użytkownika

fx-9860G SeriesSoftware Version 1.11User’s GuideE CASIO Nettsted for utdanning http://edu.casio.com CASIO UTDANNINGSFORUM http://edu.casio.com/foru

20070201DOBBEL GRAFMed denne funksjonen kan du dele skjermen i to områder og vise to grafvinduer.Eksempel: Slik tegner du følgende to grafer og fi nne

20070201Eksempel Slik bestemmer du den deriverte ved punktet x = 3 for funksjonen y = x3 + 4 x2 + x – 6, med toleransen « tol» = 1 E – 5Skriv inn fu

20070201u Bruksområder for differensialberegninger• Differensialer kan legges til, trekkes fra, multipliseres eller divideres med hverandre. Derav:

20070201k Kvadratiske differensialberegninger [OPTN]-[CALC]-[d2/dx2]Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn kvadratiske differensialer v

20070201<Math>A4(MATH) 5(d2/dx2)vMde+evx+v-gedwu Bruksområder for kvadratisk differensial• Aritmetiske operasjoner kan utføres ved å bruke to kv

20070201k Integrasjonsberegninger [OPTN]-[CALC]-[∫ dx]Når du skal utføre integrasjonsberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver

20070201<Math>4(MATH) 6(g)1(∫ dx)cvx+dv+eebffwu Bruksområder for integrasjonsberegning• Integraler kan brukes ved addisjon, subtraksjon, multip

20070201Merk følgende punkter for å sørge for riktige integrasjonsverdier.(1) Når sykliske funksjoner for integrasjonsverdier blir positive eller nega

20070201k Σ -beregninger [OPTN]-[CALC]-[Σ ]Når du skal utføre Σ -beregninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver deretter inn verdien

20070201u Σ Bruksområder for beregning• Aritmetiske operasjoner som bruker Σ -beregningsuttrykkUttrykk: nnSn=Σak,Tn=Σbkk = 1k = 1Mulige operasjoner:

200702012-5-12Numeriske beregningerk Beregning av maksimums-/minimumsverdi [OPTN]-[CALC]-[FMin]/[FMax]Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skriv

200702013. Bruk defc til å fl ytte pekeren på nytt. Mens du gjør dette, vises en boks på skjermen. Flytt pekeren slik at boksen omslutter området du v

200702012-5-13Numeriske beregningerEksempel 2 Slik bestemmer du maksimumsverdien for intervallet defi nert av startpunktet a = 0 og endepunktet b = 3

200702012-6 Beregninger med komplekse tallDu kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, beregninger med parenteser, funksjonsberegni

200702012-6-2Beregninger med komplekse tall# Du kan også bruke !a(i) i stedet for K3(CPLX)1(i). k Aritmetiske operasjoner [OPTN]-[CPLX]-[i]Aritmeti

200702012-6-3Beregninger med komplekse tall# Resultatet av argumentberegningen varierer etter gjeldende vinkelenhetsinnstilling (grader, radianer, gra

200702012-6-4Beregninger med komplekse tall# Inndata- og utdataområdet for komplekse tall er vanligvis 10 siffer for mantissen og 2 siffer for ekspone

200702012-6-5Beregninger med komplekse tallk Polært format og rektangulær transformering [OPTN]-[CPLX]-['r∠ Ƨ]/['a+bi]Bruk følgende fremgan

200702012-7 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegningerDu kan bruke RUN •MAT -modusen og binære, oktale, desimale og heksadesimal

20070201• Nedenfor vises beregningsområdene for hvert av tallsystemene. Binære verdier Positive: 0 <x < 111111111111111 Negative: 1000000

20070201k Velge et tallsystemDu kan angi desimal, heksadesimal, binær eller oktal som standard tallsystem ved hjelp av Setup-skjermbildet.u Slik angir

20070201Eksempel 2 Slik skriver du inn og utfører 123 8 × ABC 16, når standard tallsystem er desimal eller heksadesimal!m(SET UP) c2(Dec)JA1(d~o)4(o

200702014. Trykk 4(VAR) bw for å tilordne en startverdi på 1 for koeffi sient A.5. Trykk 2(SET) bwdwbwfor å angi området og endringsintervallet i ko

20070201Eksempel 2 Slik viser du resultatet av «36 8 or 1110 2» som en oktal verdi!m(SET UP) c5(Oct)JAdg2(LOG)4(or)J1(d~o)3(b)bbbawEksempel 3 Slik n

200702012-8-1Matriseberegninger2-8 MatriseberegningerGå inn i RUN •MAT -modus fra hovedmenyen, og trykk deretter 1('MAT) for å utføre matrisebe

20070201k Skrive inn og redigere matriserDu viser Matrix Editor-skjermbildet ved å trykke 1('MAT). Bruk Matrix Editor-skjermbildet til å skrive

20070201u Slik skriver du inn celleverdierEksempel Slik skriver du inn følgende data i matrise B:Følgende operasjon er en fortsettelse av eksempelber

20070201u Slette matriserDu kan slette en bestemt matrise eller alle matrisene i minnet.u Slik sletter du en bestemt matrise 1. Mens Matrix Editor vi

20070201k Celleoperasjoner for matriserBruk følgende fremgangsmåte til å klargjøre en matrise for celleoperasjoner. 1. Mens Matrix Editor vises på di

20070201u Slik beregner du skalarmultiplikasjonen av en radEksempel Slik beregner du produktet av rad 2 for følgende matrise og skalaren 4:Matrise A

20070201u Slik legger du sammen to raderEksempel Slik legger du til rad 2 i rad 3 for følgende matrise:Matrise A = 1 23 45 61(R-OP)4(Rw+)Ang

20070201u Slik setter du inn en radEksempel Slik setter du inn en ny rad mellom rad 1 og 2 i følgende matrise:Matrise A = 1 23 45 6c2(ROW) 2

200702012-8-9Matriseberegningeru Kolonneoperasjoner • { DEL} ... {slett kolonne} • { INS} ... {sett inn kolonne} • { ADD} ... {legg til kolonne}u Slik

20070201TABELLFUNKSJONTabellfunksjonen gjør det mulig å generere en tabell over løsninger når ulike verdier tilordnes variablene i en funksjon.Eksempe

20070201u Slik legger du til en kolonne Eksempel Slik legger du til en ny kolonne til høyre for kolonne 2 ifølgende matrise: Matrise A = 1

20070201u Format for innskriving av matrisedata [OPTN]-[MAT] -[Mat]Nedenfor vises formatet du bør bruke når du skal skrive inn data for å opprette e

20070201u Slik skriver du inn en identitetsmatrise [OPTN]-[MAT] -[Iden]Bruk Identity-kommandoen til å opprette en identitetsmatrise.Eksempel 2 Slik

200702012-8-13Matriseberegningeru Endre matriser ved hjelp av matrisekommandoerDu kan også bruke matrisekommandoer til å tilordne og tilbakekalle verd

20070201u Slik fyller du en matrise med identiske verdier og kombinerer to matriser til en enkelt matrise [OPTN]-[MAT] -[Fill]/[Aug] Bruk Fill-komma

20070201u Slik tilordner du innholdet i en matrisekolonne til en liste[OPTN]-[MAT] -[M→ L]Bruk følgende format med Mat → List-kommandoen til å angi e

20070201k Matriseberegninger [OPTN] - [MAT] Bruk matrisekommandomenyen til å utføre matriseberegningsoperasjoner.u Slik viser du matrisekommando

20070201u Aritmetiske matriseoperasjoner [OPTN]-[MAT] -[Mat]/[Iden]Eksempel 1 Slik legger du til følgende to matriser (matrise A + matrise B):AK2(M

20070201u Determinant [OPTN]-[MAT] -[Det]Eksempel Hent determinanten for følgende matrise:Matrise A = 1 2 3 4 5 6−1 −2 0K2(MAT)

200702012-8-19Matriseberegningeru Trappeform (Row Echelon Form) [OPTN] - [MAT] - [Ref] Denne kommandoen bruker den Gaussiske eliminasjonsalgor

20070201Forholdsregler ved bruk av dette produktetEn fremdriftslinje eller opptattindikator vises på skjermen når kalkulatoren utfører en beregning, s

20070201u Matriseinvertering [ x –1 ] Eksempel Slik inverterer du følgende matrise: Matrise A = 1 23 4 K2(MAT) 1(Mat)av(A)

20070201u Opphøye en matrise i en potens [ ] Eksempel Slik opphøyer du følgende matrise i tredje potens: Matrise A = 1 23 4 K2

200702012-8-22Matriseberegningerk Utføre matriseberegninger ved hjelp av naturlige inndatau Slik angir du dimensjonene (størrelsen) på en matrise 1.

200702012-8-23Matriseberegningeru Slik skriver du inn celleverdier Eksempel Slik utfører du beregningen som vises nedenfor: Følgende op

20070201ListefunksjonEn liste er en lagringsplass for fl ere dataelementer.På denne kalkulatoren kan du lagre opp til 26 lister i en enkelt fi l, og du

200702013-1 Skrive inn data i og redigere en listeNår du går inn i STAT -modus, vises «List Editor» først. Du kan bruke listeredigeringsprogrammet ti

20070201u Skrive samlet inn en serie av verdier 1. Bruk markøren til å fl ytte uthevingen til en annen liste. 2. Trykk !*( { ), og skriv deretter inn

20070201k Redigere listeverdieru Endre en celleverdiBruk markørtastene til å fl ytte uthevingen til cellen med verdien du ønsker å endre. Skriv inn den

20070201u Slette alle celler i en listeBruk denne fremgangsmåten til å slette alle data i listen. 1. Bruk markørtastene til å fl ytte uthevingen til e

200702013-1-5Skrive inn data i og redigere en listek Gi navn til en listeDu kan gi liste 1 til liste 26 «undernavn» på opp til 8 tegn hver.u Gi navn t

20070201• Innholdet i denne bruksanvisningen kan endres uten forvarsel.• Ingen deler av denne bruksanvisningen kan gjengis på noen som helst måte uten

20070201k Sortere listeverdierDu kan sortere lister i enten stigende eller synkende rekkefølge. Uthevningen kan plasseres i hvilken som helst celle i

20070201u Sortere fl ere listerDu kan koble fl ere lister sammen i en sortering, slik at alle cellene til listene blir omgruppert i samsvar med sorterin

200702013-1-8Skrive inn data i og redigere en listeSynkende rekkefølge Bruk samme fremgangsmåte som for sortering i stigende rekkefølge. Dene eneste

200702013-2 Manipulere listedataListedata kan brukes til aritmetiske beregninger og funksjonsberegninger. I tillegg gjør manipuleringsfunksjoner for l

20070201u Telle antall dataelementer i en liste [OPTN]-[LIST]-[Dim]K1(LIST)3(Dim)1(List) <listenummer 1-26> w • Antall celler i en liste in

200702013-2-3Manipulere listedataEksempel Opprette en 2-raders × 3-kolonners matrise (der hver celle inneholder 0) i matrise AA!*( { ) c,d!/( } ) a

200702013-2-4Manipulere listedatau Finne minimumsverdien i en liste [OPTN]-[LIST]-[Min]K1(LIST)6(g)1(Min)6(g)6(g)1(List) <listenummer 1-26>

20070201u Beregne gjennomsnittet av dataelementer [OPTN]-[LIST]-[Mean]K1(LIST)6(g)3(Mean)6(g)6(g)1(List) <listenummer 1-26> )wEksempel Beregn

20070201u Beregne medianverdien av data med angitt frekvens[OPTN]-[LIST]-[Med]Denne fremgangsmåten bruker to lister: én som inneholder verdier og en a

20070201u Beregne produktverdiene i en liste [OPTN]-[LIST]-[Prod] K1(LIST)6(g)6(g)2(Prod)6(g)1(List)<listenummer 1-26> wEksempel Beregne prod

20070201InnholdBli kjent– Les dette først!Kapittel 1 Grunnleggende bruk 1-1 Taster ...

20070201Eksempel Beregne prosentdelen utgjort av hvert dataelement i liste 1 (2, 3, 6, 5, 4)AK1(LIST)6(g)6(g)4(%)6(g)1(List)bwu Beregne forskjellen m

200702013-3 Aritmetiske beregninger ved hjelp av listerDu kan utføre aritmetiske beregninger ved hjelp av to lister eller en liste og en numerisk ver

20070201u Skrive direkte inn en liste med verdierDu kan også skrive direkte inn en liste med verdier {, }, og ,.Eksempel 1 Skrive inn listen: 56, 82

20070201u Få tilbake verdien i en spesifi kk listecelleDu kan få tilbake verdien i en spesifi kk listecelle og bruke den i en beregning. Angi cellenumme

20070201k Tegne en funksjon grafi sk ved hjelp av en listeNår du bruker funksjonen for å tegne grafer på denne kalkulatoren, kan du skrive inn en funks

20070201 5. Trykk bw. 6. Gå inn i STAT -modus for å bekrefte at TABLE -moduskolonne Y1 er kopiert til List 1.k Utføre vitenskapelige funksjonsber

200702013-4-1Bytte mellom listefi ler3-4 Bytte mellom listefi lerDu kan lagre opp til 26 lister (liste 1 til liste 26) i hver fi l (Fil 1 til Fil 6). En

20070201LikningsberegningDin grafi ske kalkulator kan utføre følgende tre typer beregninger:• Lineære likninger med fl ere ukjente • Annen- og tredjegra

200702014-1-1Lineære likninger med fl ere ukjente4-1 Lineære likninger med fl ere ukjenteBeskrivelseDu kan løse lineære likninger med to til seks ukjen

200702014-1-2Lineære likninger med fl ere ukjenteEksempel Løse følgende lineære likninger med fl ere ukjente for x, y, og z 4 x + y – 2 z = – 1

20070201Kapittel 5 Grafer 5-1 Eksempelgrafer ... 5-1-1 5-2 Bestemme h

200702014-2-1Annen- og tredjegradslikninger# Interne beregninger utføres med en 15-sifret mantisse, men resultatene vises med en 10-sifret mantisse og

200702014-2-2Annen- og tredjegradslikningerEksempel Løse tredjegradslikningen (Vinkelenhet = Rad)x3 – 2 x2 – x + 2 = 0Fremgangsmåte1 m EQUA2 2(POLY)2

200702014-3-1Solve-beregninger4-3 Solve-beregningerBeskrivelseSolve-beregningsmodus lar deg fi nne verdien av enhver variabel i en formel uten at du må

200702014-3-2Solve-beregningerEksempel Et objekt som kastes i luften med starthastighet V trenger tiden T til å nå høyden H. Bruk følgende formel til

200702014-4-1Hva du gjør hvis det oppstår en feil4-4 Hva du gjør hvis det oppstår en feilu Feil ved innskriving av koeffi sientverdiTrykk J tasten fo

20070201GraferAvsnitt 5-1 og 5-2 i dette kapitlet inneholder grunnleggende informasjon om hvordan du tegner en graf. De resterende avsnittene tar for

200702015-1-1Eksempelgrafer5-1 Eksempelgraferk Slik tegner du en enkel graf (1)BeskrivelseNår du skal tegne en graf, skriver du bare inn den aktuelle

200702015-1-2EksempelgraferEksempel Tegn grafen til y = 3 x2Fremgangsmåte1 m GRAPH2dvxw3 6(DRAW) (eller w)Resultat# Hvis du trykker A mens en graf

200702015-1-3Eksempelgraferk Tegne en enkel graf (2)BeskrivelseDu kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet og velge den du vil tegne grafen til.Forbere

200702015-1-4EksempelgraferEksempel Skriv inn funksjonene som er vist nedenfor, og tegn grafene til dem Y1 = 2 x2 – 3, r2 = 3sin2 θ Fremgangsmåte1

200702013InnholdKapittel 8 Programmering 8-1 Grunnleggende programmeringstrinn ... 8-1-1 8-2 Funksjonstas

200702015-1-5Eksempelgraferk Tegne en enkel graf (3)BeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal tegne grafen til funksjonen for en parabel, sir

200702015-1-6EksempelgraferEksempel Tegn grafen til sirkelen (X–1) 2 + (Y–1) 2 = 2 2Fremgangsmåte1 m CONICS2 ccccw3bwbwcw4 6(DRAW)Resultat (Parabel)

20070201k Tegne en enkel graf (4)BeskrivelseDu kan angi linjestil for grafen hvis du ønsker det. Forberede1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen.Utf

20070201Eksempel Tegn grafen til y = 3 x2Fremgangsmåte1 m GRAPH2 3(TYPE)1(Y=)dvxw3 f4(STYL)3()J4 6(DRAW) (eller w)Resultat (Normal) (Tykk) (Prikk

200702015-2 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildek Innstillinger for V-Window (View Window)Bruk View Window til å angi verdimengdene for

200702015-2-2Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildeu Hensyn å ta når du gjør innstillinger for V-Window• Å skrive inn null for T θ ptch fo

20070201k Klargjøre og standardisere V-Windowu Klargjøre V-Window1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen.2. Trykk !3(V-WIN). Innstillingskjermbilde

20070201k V-Window-minnetDu kan lagre opptil seks sett med V-Window-innstillinger i V-Window-minnet og hente dem når du trenger dem.u Lagre V-Window-i

20070201k Angi verdimengde for graferBeskrivelseDu kan defi nere en verdimengde (startpunkt, endepunkt) for en funksjon før grafen tegnes.Forberede1. G

200702015-2-6Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildeEksempel Tegn grafen til y = x2 + 3 x – 2 i verdiområdet – 2 < x < 4 Bruk følge

200702014InnholdAppendiks 1 Tabell over feilmeldinger ... α -1-1 2 Inndataområde

200702015-2-7Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildek ZoomBeskrivelseMed denne funksjonen kan du forstørre og forminske grafen på skjermen.F

200702015-2-8Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde# Du må angi to forskjellige punkter for å zoome et utsnitt, og de to punktene kan ikke

200702015-2-9Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildek Faktor-zoomBeskrivelseMed faktor-zoom kan du zoome inn eller ut med gjeldende pekerpos

200702015-2-10Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbildeEksempel Forstørr grafene til de to uttrykkene nedenfor fem ganger på bådex- og y-akse

200702015-3-1Tegne en graf5-3 Tegne en grafDu kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet. Du kan redigere, hente og tegne grafer til funksjoner som er l

200702015-3-2Tegne en grafu Lagre en polarkoordinatfunksjon ( r=) *1Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde r2: r = 5 sin3 θ 3(TYPE)2(r=) (an

200702015-3-3Tegne en grafu Lagre X = konstantuttrykk *1Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde X4: X = 33(TYPE)4(X=c) (Angir X = konstantuttr

20070201u Tilordne verdier til koeffi sientene og variablene i en graffunksjonEksempel Tilordne verdiene –1, 0 og 1 til variabelen A i Y = AX 2−1, og

200702015-3-5Tegne en graf• Hvis du ikke angir noe variabelnavn (variabelen A i tasteoperasjonen ovenfor), bruker kalkulatoren automatisk en av standa

20070201k Redigere og slette funksjoneru Redigere en funksjon i minnetEksempel Endre uttrykket i minneområde Y1 fra y = 2 x2 – 5 til y = 2 x2 – 3e (

20070201SLÅ STRØMMEN PÅ OG AVBRUKE MODIGRUNNLEGGENDE BEREGNINGERREPETISJONSFUNKSJONBRØKBEREGNINGEREKSPONENTERINNEBYGD FUNKSJONSMANUALGRAFFUNKSJONERDOB

20070201 Bli kjent — Les dette først!Om denne bruksanvisningenu!x(')Det som er vist ovenfor, indikerer at du må trykke ! og deretter x, so

20070201u Endre type for en funksjon *11. Trykk f eller c mens grafrelasjonslisten vises, for å fl ytte uthevingen til det området som inneholder fun

20070201k Velge funksjoner for tegning av graferu Angi status for tegne/ikke tegne for en graf1. Bruk f og c på listen over grafrelasjoner til å uthe

20070201k GrafminneDu kan lagre opptil 20 sett med graffunksjonsdata i grafminnet og hente dem når du trenger dem.En lagringsoperasjon lagrer følgende

200702015-4 Lagre en graf i bildeminnetDu kan lagre opptil 20 grafi kkbilder i bildeminnet og hente dem senere. Du kan overskrive grafen i skjermbilde

200702015-5 Tegne to grafer på samme skjermk Kopiere grafen til sekundær skjermBeskrivelseMed Dual Graph kan du dele skjermbildet i to deler. Dermed

20070201Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)( x – 1) på hovedskjermen og sekundærskjermen. Bruk følgende V-Window-innstillinger. (Hovedskjerm) Xmi

20070201k Tegne grafene til to ulike funksjonerBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal tegne grafene til to ulike funksjoner på hovedskjerm

20070201Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)( x – 1) på hovedskjermen, og y = 2 x2 – 3 på sekundærskjermen. Bruk følgende V-Window-innstillinger.

20070201k Bruke zoom til å forstørre sekundærskjermenBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal forstørre grafen på hovedskjermen og fl ytte de

20070201Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)( x – 1) på hovedskjermen, og forstørr den ved å zoome et utsnitt. Bruk følgende V-Window-innstillinger

200702010-1-1Bli kjentu GraferSom en generell regel vises grafoperasjoner på motstående sider, med aktuelle grafeksempler på siden til høyre. Du kan f

200702015-6-1Tegne grafer manuelt5-6 Tegne grafer manueltk Tegne graf for rektangelkoordinaterBeskrivelseDu bruker Graph-kommandoen mens du er i RUN

200702015-6-2Tegne grafer manueltEksempel Tegn grafen til y = 2 x2 + 3 x – 4 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = –5, Xmax = 5, Xscale =

200702015-6-3Tegne grafer manueltk Tegne grafer til integrasjonerBeskrivelseBruk Graph-kommandoen mens du er i RUN •MAT -modus når du skal tegne graf

200702015-6-4Tegne grafer manueltEksempel Tegn grafen til integrasjonen ∫ 1–2(x + 2)( x – 1)( x – 3) dx. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin

200702015-6-5Tegne grafer manueltk Tegne fl ere grafer på samme skjermBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte for å tilordne forskjellige verdier til en

200702015-6-6Tegne grafer manueltEksempel Tegn grafen til y = A x2 – 3, der verdien av A endres som følger: 3, 1, –1. Bruk følgende V-Window-innst

200702015-6-7Tegne grafer manueltk Bruke Kopier og Lim inn til å tegne grafen til en funksjon BeskrivelseDu kan tegne grafen til en funksjon ved å kop

200702015-6-8Tegne grafer manueltEksempel Lime inn den tidligere kopierte funksjonen Y = X fra utklippstavlen når grafen til y = 2 x2 + 3 x – 4 vise

200702015-7 Bruke tabellerVelg TABLE -ikonet på hovedmenyen for å gå inn i TABLE -modus. k Lagre en funksjon og generere en talltabellu Lagre en fun

20070201u Generere tabell ut fra en liste med verdier1. Åpne Setup-skjermbildet mens Table-relasjonslisten vises på skjermen.2. Uthev Variable og tryk

20070201Grunnleggende bruk1-1 Taster1-2 Visning1-3 Skrive inn og redigere beregninger1-4 Alternativmenyen (OPTN)1-5 Variabeldatamenyen (VARS)1-6 Prog

20070201Du kan fl ytte uthevingen rundt i tabellen ved hjelp av retningstastene, for følgende formål.• Vise verdien i den valgte cellen nederst på skje

20070201k Redigere og slette funksjoneru Redigere en funksjonEksempel Endre funksjonen i minneområde Y1 fra y = 3 x2 – 2 tily = 3 x2 – 5Flytt uthevi

200702015-7-5Bruke tabellerk Redigere tabellerNår du har generert en tabell, kan du utføre følgende operasjoner via tabellmenyen.• Endre verdier for v

200702015-7-6Bruke tabelleru Operasjoner på raderu Slette en radEksempel Slette rad 2 i tabellen som ble generert på side 5-7-2c 3(ROW) 1(DEL)u Sette

200702015-7-7Bruke tabelleru Tilføye en radEksempel Tilføye en ny rad under rad 7 i tabellen som ble generert på side 5-7-2cccccc 3(ROW) 3(ADD)u Slet

20070201k Kopiere en tabellkolonne til en listeDu kan kopiere innholdet i en kolonne i en talltabell til en liste ved en enkel operasjon.Flytt pekeren

20070201k Tegne en graf ut fra en talltabell BeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal generere en talltabell og tegne en graf basert på verd

20070201Eksempel Lagre de to funksjonene nedenfor, generer en talltabell og tegn en linjegraf. Angi en verdimengde på –3 til 3, og en trinnstørrelse

20070201k Angi verdimengde for generering av talltabellBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal angi verdimengden for en talltabell i forbin

20070201Eksempel Lagre de tre funksjonene som er vist nedenfor, og generer en tabell for funksjonene Y1 og Y3. Angi en verdimengde på –3 til 3, og en

200702011-1 Tasterk TastregisterTast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med aTrace 1Velger 1. funksjonsmenyelement. Utfører sporingsoperasjon (

20070201k Vise en talltabell og en graf samtidigBeskrivelseHvis du angir T+G for Dual Screen på Setup-skjermbildet, kan du vise en talltabell og en gr

20070201Eksempel Lagre funksjonen Y1 = 3 x2 – 2, og vis talltabellen og linjegrafen til funksjonen samtidig. Angi en verdimengde for tabellen fra –3

200702015-7-15Bruke tabellerk Bruke kobling mellom graf og tabellBeskrivelseNår du bruker Dual Graph, kan du følge denne fremgangsmåten og koble skjer

200702015-7-16Bruke tabellerEksempel Lagre funksjonen Y1 = 3log x, og vis talltabellen og plottgrafen til funksjonen samtidig. Angi en verdimengde fo

200702015-8 Tegne dynamiske graferk Bruke dynamiske graferBeskrivelseDynamiske grafer lar deg defi nere en mengde verdier for koeffi sientene i en funk

20070201Eksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y = A ( x – 1) 2 – 1, der verdien av koeffi sienten A endres fra

20070201k Tegne fl ere grafer i samme skjermbildeBeskrivelseMed innstillingen Locus for dynamisk graf på Setup-skjermbildet kan du tegne en ny graf i t

200702015-8-4Tegne dynamiske graferEksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y = A x, der verdien av koeffi sienten

20070201k Eksempler på bruksområder for dynamiske graferBeskrivelseDu kan også bruke dynamiske grafer til å simulere fysiske fenomener.Forberede1. Gå

20070201Eksempel Banen over tid T for en ball som kastes opp i luften med en utgangshastighet lik V og en vinkel lik θ grader fra horisontalplanet,

20070201Tast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med a x 'θ MTrykk mellom to verdier for å gjøre den andre verdien til eksponenten til de

20070201k Justere hastigheten for dynamiske graferDu kan justere hastigheten for dynamisk graf med følgende fremgangsmåte mens tegningen er i gang.1.

20070201k Bruke minne for dynamiske graferDu kan lagre vilkår og skjermdata i minnet for dynamisk graf og hente dem når du trenger dem. Dermed kan du

200702015-9 Tegne graf for en rekursjonsformelk Generere en talltabell fra rekursjonsformelBeskrivelseDu kan skrive inn opptil tre av følgende typer

20070201Eksempel Generer en talltabell ved rekursjon for formelen an+2 = an+1 + an, med startverdiene a1 = 1, a2 = 1 (Fibonacci-tallrekke), der n

20070201k Tegne grafen for en rekursjonsformel (1)BeskrivelseNår du har generert en talltabell fra en rekursjonsformel, kan du plotte verdiene i en li

20070201Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt ved an+1 = 2 an + 1, med startverdien a1 = 1, der n endrer verdi fra

20070201k Tegne grafen for en rekursjonsformel (2)BeskrivelseHer ser du hvordan du genererer en talltabell fra en rekursjonsformel og tegner grafen ti

20070201Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt ved an+1 = 2 an + 1, med startverdien a1 = 1, der n stiger i verdi f

20070201k WEB-graf (konvergens, divergens)Beskrivelse y = f(x) tegnes ved å forutsette at an+1 = y, an = x for den lineære regresjonen gitt ved a

20070201Eksempel Tegn WEB-grafen for rekursjonsformelen an+1 = –3( an)2 + 3 an, bn+1 = 3 bn + 0,2, og kontroller om den er divergent eller konvergen

20070201Tast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med a( G $Lineær innskrivingsmodus: Trykk mellom angivelse av brøkverdier. Matematisk innskri

200702015-9-9Tegne graf for en rekursjonsformelk Tegne grafen for en rekursjonsformel på to skjermer BeskrivelseHvis du angir «T+G» for to skjermer, v

200702015-9-10Tegne graf for en rekursjonsformelEksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt ved an+1 = 2 an + 1, med start

200702015-10-1Endre utseendet til en graf*1 Det ovenstående viser funksjonsmenyen slik den ser ut i GRAPH-modus. Menyelementene kan variere noe i andr

20070201Eksempel Tegn tangentlinjen til punktet (2, 0) på grafen fory = x ( x + 2)( x – 2). Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = –6.3, Xma

20070201k Sette inn kommentarerBeskrivelseDu kan sette inn kommentarer hvor du vil i en graf.Forberede1. Tegn grafen.Utføre2. Trykk !4(SKTCH)6(g)6(g)

20070201Eksempel Sette inn tekst i grafen y = x ( x + 2)( x – 2). Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = –5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin =

20070201k FrihåndstegningBeskrivelseDu kan bruke pennalternativet og tegne på frihånd i en graf. Forberede1. Tegn grafen.Utføre2. Trykk !4(SKTCH)6(g)

20070201Eksempel Bruk pennen og tegn i grafen y = x ( x + 2)( x – 2). Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = –5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymi

200702015-10-7Endre utseendet til en grafk Endre bakgrunnen for en grafFra Setup-skjermbildet kan du angi at innholdet i et hvilket som helst område i

200702015-11 Funksjonsanalysek Lese koordinater på en grafl injeBeskrivelseMed Trace (sporing) kan du fl ytte pekeren langs grafen og lese av koordinate

20070201Tast Primærfunksjon Kombinert med !Kombinert med aQfAngir tallet 5. Angirbokstaven Q. R gAngir tallet 6. Angirbokstaven R. { S *Multi

20070201Eksempel Lese koordinatene langs grafen for funksjonen som er vist nedenfor. Y1 = x2 – 3 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = –5,

20070201k Vise den deriverteBeskrivelseNår du bruker sporing for å vise koordinater, kan du også få vist den deriverte i det punktet pekeren står i.Fo

20070201Eksempel Lese koordinatene og de deriverte langs grafen for funksjonen som er vist nedenfor. Y1 = x2 – 3 Bruk følgende V-Window-innstilling

20070201k Fra graf til tabellBeskrivelseDu kan bruke sporing til å lese koordinatene til grafen og lagre dem i en talltabell. Du kan også bruke Dual G

20070201Eksempel Lagre koordinatene nærmest skjæringspunktene med Y-aksen (X = 0) for de grafene som er vist nedenfor, i en tabell, og lagre tabellin

20070201k KoordinatavrundingBeskrivelseDenne funksjonen avrunder koordinatverdiene som vises av sporingsfunksjonen (Trace).Forberede1. Gå inn i GRAPH

20070201Eksempel Bruk koordinatavrunding, og vis koordinatene nærmest skjæringspunktene for de to grafene til funksjonene som er vist nedenfor. Y1 =

20070201k Beregne rotenBeskrivelseDenne funksjonen gir fl ere ulike metoder for å analysere grafer.Forberede1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen.2.

20050301Eksempel Tegn grafen som er vist nedenfor, og beregn roten til Y1.Y1 = x(x + 2)(x – 2)Bruk følgende V-Window-innstillinger.Xmin = –6.3, Xmax

20070201k Beregne skjæringspunktet mellom to graferBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte når du skal beregne skjæringspunktet mellom to grafer.Forber

20070201k TastemerkerMange av tastene på kalkulatoren brukes til å utføre fl ere funksjoner. Funksjonene som er merket på tastaturet, er fargekodet for

20050301Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene som er vist nedenfor, og bestemskjæringspunktet mellom Y1 og Y2.Y1 = x + 1, Y2 = x2Bruk følgende V

20070201k Bestemme koordinatene for gitte punkterBeskrivelseFremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du bestemmer y-koordinaten for en gitt x, og x

20070201Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene nedenfor, og bestem y-koordinaten for x = 0,5 og x-koordinaten for y = 2,2 i graf Y2. Y1 = x

20070201k Beregne integralverdien for en gitt verdimengdeBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte til å fi nne integrasjonsverdier for en gitt verdimengd

20070201Eksempel Tegn grafen til funksjonen som er vist nedenfor, og bestem integralverdien for (–2, 0). Y1 = x(x + 2)( x – 2) Bruk følgende V-Wind

20070201k Analysere grafer for kjeglesnittDu kan bestemme tilnærmede verdier for følgende analyseresultater for grafer til kjeglesnitt.• Brennpunkt/to

20070201u Beregne brennpunkt, toppunkt og lengde på latus rectum[G-SLV]-[FOCS]/[VTX]/[LEN]Eksempel Bestemme brennpunkt, toppunkt og lengde på latus r

20070201u Beregne sentrum og radius [G-SLV]-[CNTR]/[RADS] Eksempel Bestemme sentrum og radius for sirkelen (X + 2) 2 + (Y + 1) 2 = 2 2 Bruk følge

20070201u Beregne x- og y-skjæringspunkter [G-SLV]-[X-IN]/[Y-IN] Eksempel Bestemme x- og y-skjæringspunktene for hyperbelen Bruk følgende V-Window-i

20070201u Tegne og analysere symmetriaksen og styrelinjen (directrix)[G-SLV]-[SYM]/[DIR]Eksempel Tegne symmetriaksen og styrelinjen (directrix) for p

200702011-2-1Visning1-2 Visningk Velge ikoner Denne delen beskriver hvordan du velger et ikon på hovedmenyen for å gå til modusen du vil bruke.u Slik

20070201u Tegne og analysere asymptotene [G-SLV]-[ASYM] Eksempel Tegne asymptotene for hyperbelen Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = –6

20070201Statistiske grafer og beregningerDette kapitlet beskriver hvordan man skriver inn statistiske data i lister, hvordan man beregner gjennomsnitt

200702016-1 Før du utfører statistiske beregningerNår du starter STAT -modus fra hovedmenyen, vises skjermbildet for listeredigering.Du kan bruke sk

20070201k Endre parameter for en grafBruk følgende fremgangsmåte til å angi grafens tegne-/ikke-tegnestatus, graftypen og andre generelle innstillinge

20070201 • Markeringstype Denne innstillingen lar deg angi fasongen til plottepunktene på grafen.u Vise skjermbildet for generell grafi nnstilling

200702012. Tegne-/ikke-tegnestatus for grafen [GRPH]-[SEL]Følgende fremgangsmåte kan benyttes til å angi status tegne (På)/ikke tegne (Av) for hver

200702016-2 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabelEnkeltvariabeldata er data med bare én variabel. Hvis du for eksempel beregne

20070201k Med-boksgraf (MedBox)Denne typen grafer lar deg se hvordan et stort antall dataelementer grupperes innenfor spesifi kke verdiområder. En boks

20070201k Normaldistribusjonskurve (N •Dis)Normaldistribusjonskurven tegnes ved hjelp av følgende funksjon for normaldistribusjon.XList angir listen

20070201k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabelStatistikk med én variabel kan uttrykkes både som graf og parameterverdier. Når

200702011-2-2VisningIkon Modusnavn BeskrivelseS • SHT(Regnear))Bruk denne modusen til å utføre regnearkberegninger. Hver fi l inneholder et regneark på

200702016-3-1Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler6-3 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler

20070201Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott deretter data på et punktdiagram og bind sammen punktene slik at det dannes en xy

20070201k Tegne en regresjonsgrafBeskrivelseBruk følgende fremgangsmåte til å skrive inn statistiske data med parvise variabler, utføre en regresjonsb

20070201Eksempel Skriv inn de to datasettene vist under og plott data på et punktdiagram. Utfør den logaritmiske regresjonen på dataene for å vise re

20070201k Velge regresjonstypeEtter at du har tegnet grafen med statistiske data med parvise variabler, trykker du 1(CALC). Nå kan du bruke funksjonsm

20070201k Lineær regresjonsgrafLineær regresjon bruker minste kvadraters metode til å plotte en rett linje som går nær så mange datapunkter som mulig

20070201k Kvadratisk/Kubisk/Kvartisk regresjonsgrafEn kvadratisk/kubisk/kvartisk regresjonsgraf representerer forbindelsen med datapunktene i et punkt

20070201k Logaritmisk regresjonsgrafLogaritmisk regresjon uttrykker y som en logaritmisk funksjon av x. Standard logaritmisk regresjonsformel er y

20070201k PotensregresjonsgrafPotensregresjon uttrykker y som en proporsjon av potensen av x. Standard potensregresjonsformel er y = a × xb, så hvi

20070201k Logistisk regresjonsgrafLogistisk regresjon passer best til tidsbaserte forhold der det er en kontinuerlig økning inntil et metningspunkt er

20070201HurtigstartVelkommen til den grafi ske kalkulatorverdenen.Hurtigstart er ikke en fullstendig opplæring, men den leder deg gjennom mange av de v

20070201k Om funksjonsmenyenBruk funksjonstastene (1 til 6) til å få tilgang til menyene og kommandoene på menylinjen nederst på skjermen. Du kan se p

20070201k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variablerStatistikk med parvise variabler kan uttrykkes både som grafer og paramet

20070201k Flere graferDu kan tegne mer enn én graf på samme skjermbilde ved å bruke fremgangsmåten under «Endre grafparametere» til å sette status for

20070201k Legge en funksjonsgraf over en statistisk grafBeskrivelseDu kan legge en statistisk graf med parvise variabler over alle typer funksjonsgraf

20070201Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott så data på et punktdiagram og legg over en funksjonsgraf y = 2ln x. 0.5, 1.2, 2

200702016-4 Utføre statistiske beregningerAlle statistiske beregninger inntil nå er blitt utført etter å ha vist en graf. Følgende fremgangsmåter kan

20070201k Statistiske beregninger med én variabelUnder «Vise beregningsresultatene til en tegnet graf med én variabel» i det foregående eksemplet ble

20070201k RegresjonsberegningI forklaringene fra «Lineær regresjonsgraf» til «Logistisk regresjonsgraf» ble resultatet av regresjonsberegningene vist

20070201• Lineær regresjon ... MSe = Σ1n – 2 i=1n(yi– (axi+ b))2• Annengradsregresjon ... MSe = Σ1n – 3 i=1n(yi– (axi+ bxi+ c))22• Tredjegradsregr

200702012. Skriv inn verdien du ønsker for x og trykk deretter w.• Dette gjør at koordinatene for x og y vises nederst på displayet, og fl ytter pek

200702016-4-6Utføre statistiske beregninger# Du kan ikke oppnå estimerte verdier for grafer for Med-Med, annengradsregresjon, tredjegradsregresjon,fje

20070201k Vanlig visningKalkulatoren viser vanligvis verdier på opptil ti siffers lengde. Verdier over denne grensen blir automatisk regnet om til og

20070201k Beregning av normalfordelingenDu kan beregne normalfordeling for statistikk med én variabel med RUN •MAT -modus.Trykk K6(g)3(PROB) 6(g) fo

200702011. Gå inn i STAT -modus fra hovedmenyen.2. Skriv inn høydedata i List 1 og frekvensdata i List 2.3. Utfør de statistiske beregningene med én

200702016-4-9Utføre statistiske beregningerk Tegne en graf for normal sannsynlighetsfordelingBeskrivelseDu kan tegne en graf for normal sannsynlighets

200702016-4-10Utføre statistiske beregningerEksempel Tegne en normalsannsynlighetsgraf P (0,5). Fremgangsmåte1 m RUN • MAT2 !4(SKTCH)1(Cls)w5(GRPH)1

200702016-5 TesterZ Test inneholder mange forskjellige standardbaserte tester. Disse gjør det mulig å teste om et utvalg representerer populasjonen

20070201Følgende sider forklarer ulike statistiske beregningsmetoder basert på prinsippene beskrevet ovenfor. Detaljer om statistiske prinsipper og te

20070201Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.3(TEST)1(Z)1(1-S)Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder s

20070201Utdataeksempel på resultat av beregning μ G11.4 ... retning for testen z ... z-p

20070201u 2-Utvalg Z Test Denne testen brukes når standardavvikene for to populasjoner er kjent, for å teste hypotesen. 2-Utvalg Z Test brukes for n

20070201Nedenfor vises betydningen av elementer for spesifi kasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifi kasjon av listedata. ¯ x 1 ...

20070201k Spesielle visningsformaterDenne kalkulatoren bruker spesielle visningsformater for å vise brøker, heksadesimale verdier og verdier for grade

20070201u 1-Prop Z Test Denne testen brukes til å teste for en ukjent proporsjon av suksesser. 1-Prop Z Test brukes for normaldistribusjonen.p0 : fo

20070201u 2-Prop Z Test Denne testen brukes til å sammenligne proporsjonen av suksesser. 2-Prop Z Test brukes for normaldistribusjonen. x1 : data

20070201Utdataeksempel på resultat av beregning p 1>p2 ... retning for testen z ...

20070201k t-testeru t-test, vanlige funksjonerDu kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter at du har tegnet en utdatagraf over resultatet av en

20070201u 1-Utvalg t Test Denne testen bruker hypotesetesten for ett enkelt ukjent gjennomsnitt for populasjon når standardavviket i populasjonen er u

20070201Utdataeksempel på resultat av beregning μ G 11.3 ... retning for testen t ... t-p

20070201u 2-Utvalg t Test 2-Utvalg t Test sammenligner gjennomsnittene for populasjonene når standardavvikene for populasjonene er ukjent. 2-Utvalg

20070201Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifi kasjoner for listedata.Data... datatype μ 1

20070201Utdataeksempel på resultat av beregning μ 1Gμ 2 ... retning for testen t ...

20070201u LinearReg t TestLinearReg t Test behandler parvise sett med variabeldata som ( x, y)-par, og bruker metoden med færrest kvadrater til å fi n

200702011-3 Skrive inn og redigere beregningerObs!• Hvis ingenting annet er angitt, blir alle operasjonene i denne delen forklart ved hjelp av den li

20070201# [Save Res] lagrer ikke β - ogρ -vilkårene i linje 2.# Når listen som er angitt av [Save Res], er den samme listen som er angitt av [Resid L

20070201# Matrisen må være minst to linjer ganger to kolonner. Det oppstår en feil hvis matrisen bare har én linje eller én kolonne.# Hvis du trykker

20070201# Hvis du trykker 6('MAT) mens et beregningsresultat vises, åpnes Matrix Editor, som du kan bruke til å redigere og vise innholdet i mat

200702016-5-20Testerk 2-Utvalg F Test 2-Utvalg F Test tester hypotesen for forholdet av utvalgsavvik. F Test brukes for F-distribusjon.Utfør følgen

20070201# [Save Res] lagrer ikke σ 1-vilkåret i linje 2.# V-Window-innstillinger optimaliseres automatisk for å tegne grafen.# Når du utfører en ana

20070201*1 [Save Res] lagrer hver vertikale kolonne tabellen i en egen liste. Kolonnen til venstre lagres i den angitte listen, og hver etterfølgende

20070201# Tegning av graf er bare tilgjengelig med Two-Way ANOVA. V-Window-innstillinger utføres automatisk, uavhengig av innstillingene på Setup-skje

20070201k ANOVA (Two-Way)u BeskrivelseDen nærliggende tabellen viser målingsresultater for et metallprodukt produsert av en varmebehandlingsprosess ba

20070201u Eksempel på innskrivingu Resultater6-5-25Tester

200702016-6 Konfi densintervallEt konfi densintervall er et område (intervall) som inneholder en statistisk verdi, vanligvis gjennomsnittet for populasj

20070201Hvis du i lineær innskrivingsmodus trykker !D(INS), endres pekeren til « ». Den neste funksjonen eller verdien du skriver inn, overskrives ve

20070201u Generelle forholdsregler for konfi densintervallHvis du skriver inn en verdi i området 0 < C-Level < 1 for innstillingen C-Level, angi

20070201k Z Intervalu 1-Utvalg Z Interval1-Utvalg Z Interval beregner konfi densintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon når standardavv

20070201Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å fl ytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for

20070201Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifi kasjoner for listedata.Data ... datatypeC-Level .

20070201u 1-Prop Z Interval1-Prop Z Interval bruker antallet dataelementer til å beregne konfi densintervallet for en ukjent proporsjon av suksesser.

20070201u 2-Prop Z Interval 2-Prop Z Interval bruker antallet dataelementer til å beregne konfi densintervallet for forskjellen mellom proporsjonen a

20070201Left ... nedre grense for konfi densintervall (venstre kant)Right ... øvre grense for kon

20070201 ¯ x ... gjennomsnitt for utvalg x σ n-1 ... standardavvik for utvalg ( x

20070201Følgende konfi densintervall gjelder når sammenslåing ikke er aktivert. α er signifi kansnivået. Verdien 100 (1 – α ) % er konfi densnivået.Ut

20070201 ¯ x 1 ... gjennomsnitt for utvalg 1 x 1σ n-1 ... standardavvik ( x1σ n-1

200702011-3-3Skrive inn og redigere beregningeru Slik setter du inn et trinnEksempel Slik endrer du 2,36 2 til sin2,36 2Ac.dgxdddddsu Slik endrer du

200702016-7 DistribusjonDet fi nnes fl ere ulike typer distribusjon, men den mest velkjente er «normaldistribusjon», som er essensiell for utføring av s

20070201u Vanlige distribusjonsfunksjonerNår du har tegnet en graf, kan du bruke P-CAL-funksjonen til å beregne en estimert p-verdi for en bestemt x-

20070201k Normaldistribusjonu Normal sannsynlighetstetthetNormal sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstettheten ved normaldistribusjon fra en

20070201u Normal distribusjonssannsynlighetNormal distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at normale distribusjonsdata havner mellom t

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... normal distribusjonssannsynlighetz:Low ...

20070201Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å fl ytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for

20070201k Student- t-distribusjonu Student- t-sannsynlighetstetthetStudent-t-sannsynlighetstetthet beregner t-sannsynlighetstetthet fra en angitt x-v

20070201u Student- t-distribusjonssannsynlighetStudent-t-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at t-distribusjonsdata havner mellom

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... Student- t-distribusjonssannsynlighett:Low ...

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... χ 2-sannsynlighetstetthet# Gjeldende V-Window-innstillinger bruk

20070201k Bruke repetisjonsminnetDen siste utførte beregningen er alltid lagret i repetisjonsminnet. Du kan hente innholdet i repetisjonsminnet ved å

20070201u χ 2-distribusjonssannsynlighet χ 2-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at χ 2-distribusjonsdata havner mellom to

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... χ 2-distribusjonssannsynlighetk F-distribusjonu F-sannsynlighets

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... F-sannsynlighetstetthet# V-Window-innstillinger for tegning av gr

20070201u F-distribusjonssannsynlighet F -distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at F-distribusjonsdata havner mellom to angitte

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... F-distribusjonssannsynlighet6-7-15Distribusjon

20070201k Binomialdistribusjonu BinomialsannsynlighetBinomialsannsynlighet beregner en sannsynlighet ved en angitt verdi for diskret binomialdistribus

20070201Utdataeksempel på resultat av beregningp ... binomialsannsynlighetu Binomial, kumulativ tetthetBinomial, kumula

20070201Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å fl ytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for

20070201k Poisson-distribusjonu Poisson-sannsynlighetPoisson-sannsynlighet beregner en sannsynlighet ved en angitt verdi for den diskrete Poisson-dist

20070201u Kumulativ Poisson-tetthetKumulativ Poisson-tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi for den diskrete Poisson-distribu

200702011-3-5Skrive inn og redigere beregninger# Tekstområdet du kan angi for kopiering, avhenger av gjeldende innstilling for «Input Mode». Lineær in

200702016-7-21Distribusjon# Det er ikke mulig å tegne graf for geometrisk distribusjon.# Positivt heltall beregnes om listedata (Data:List) ellerx-ver

20070201u Kumulativ geometrisk tetthetKumulativ geometrisk tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi, forsøksnummeret med den fø

20070201Økonomisk beregning (TVM)TVM-modus gir deg verktøy til å utføre følgende typer økonomiske beregninger.• Vanlig rente• Rentes rente• Kontantstr

200702017-1 Før du utfører økonomiske beregningerFra hovedmenyen går du inn i TVM-modus og viser Financial-skjermbildet som vist under. Financial-s

200702017-1-2Før du utfører økonomiske beregningerk Tegne grafer i TVM-modusEtter å ha utført en økonomisk beregning, kan du bruke 6(GRPH) til å tegn

200702017-2 Vanlig renteDenne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne vanlig rente.u Formel365-dagersmodus SI : renten : antall renteperio

200702017-2-2Vanlig renteBruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.• { REPT} … {skjermbilde for p

200702017-3-1Rentes rente P V : nåverdi F V : fremtidig verdi PMT : innbetaling n : antall perioder for rentes rente I % : årlig

20070201• Et innskudd angis med et plusstegn (+), mens et uttak angis med et minustegn (–).u Omregning mellom nominell og effektiv renteDen nominelle

20070201Trykk 2(CMPD) fra Financial-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for rentes rente.2(CMPD) n ...

20070201 3. Trykk 1(COPY) for å kopiere den uthevede teksten til utklippstavlen og avslutte modusen for å spesifi sere kopieringsområdet.De merkede te

200702017-3-4Rentes renteEtter å ha konfi gurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene oppført under til å utføre tilsvarende beregning.• { n}

200702017-4 Kontantstrøm (investeringsvurdering)Denne kalkulatoren bruker metoden diskontert kontantstrøm (DCF = discounted cash fl ow) til å utføre i

20070201u PBP n : Minste positive heltall som oppfyller vilkårene NPVn < 0, NPVn+1 > 0 eller 0. • Trykk 3(CASH) fra Finance-skjermbilde 1

20070201Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.• { REPT} … {skjermbilde for innskriving av par

20070201 7-5 Amortisering Denne kalkulatoren kan brukes til å beregne hovedstol- og rentedelen av en månedlig termin, den gjenstående hovedstolen o

20070201 B A L 0 = PV ( INT1 = 0 og PRN1 = PMT ved begynnelsen av terminen)u Omregning mellom nominell og effektiv rente Den nominelle renten ( I

200702017-5-3Amortisering Når du har konfi gurert parametrene bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsvarende beregning. • { BAL }

200702017-6 Omregning av rentefotFremgangsmåten i denne delen beskriver hvordan man regner om mellom nominell og effektiv rente.u FormelAPR : nomin

200702017-7 Kostnad, salgspris, fortjenestemarginKostnad, salgspris eller fortjenestemargin kan beregnes ved å skrive inn de andre to verdiene.u Form

200702017-8 Dag-/datoberegningerDu kan beregne antall dager mellom to datoer, eller du kan fi nne ut hvilken dato som kommer et angitt antall dager fø

20070201u Lime inn tekstFlytt pekeren til stedet der du vil lime inn teksten, og trykk deretter !j(PASTE). Innholdet på utklippstavlen limes inn ved

20070201Angi måned, dag og år, og trykk w etter hvert.Etter å ha konfi gurert parametrene bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsv

20070201Programmering8-1 Grunnleggende programmeringstrinn8-2 Funksjonstaster for PRGM-modus8-3 Redigere innhold i programmet8-4 Filbehandling8-5 Kom

200702018-1 Grunnleggende programmeringstrinnBeskrivelseKommandoer og beregninger utføres i rekkefølge, akkurat som manuelle beregninger i fl ere ledd.

20070201Eksempel 1 Beregne overfl aten (cm 2) og volumet (cm 3) av tre regelmessige oktaeder når lengden på en side er henholdsvis 7, 10 og 15 cm. La

200702018-2 Funksjonstaster for PRGM-modus• { NEW} ... {nytt program}u Når du registrerer et fi lnavn• { RUN }/{BASE } ... {generell beregning}/{basis

20070201u Når du skriver inn et program —— 2(BASE) *1• { TOP }/{BTM}/{SRC}• { MENU}• { d~o} ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} verdiangivel

200702018-3-1Redigere innhold i programmet8-3 Redigere innhold i programmetk Feilsøking i et programEt problem i et program som hindrer programmet i

20070201k Bruke et eksisterende program til å opprette et nytt programNoen ganger kan du skrive inn et nytt program med utgangspunkt i et program som

200702018-3-3Redigere innhold i programmetRediger nå OCTA for å lage TETRA-programmet.1. Rediger programnavnet.6(g)2(REN)ATETRAw2. Rediger programinnh

200702018-3-4Redigere innhold i programmetk Søking etter data inne i et programEksempel Søke etter bokstaven «A» inne i programmet kalt OCTA1. Hent p

200702012. Bruk defc til å utheve RUN •MAT og trykk deretter w. Dette er åpningsskjermen i modusen RUN •MAT , der du kan utføre manuelle beregni

20070201 3. Bruk f og c for å velge kommandoen du vil skrive inn.Dette er forklaringsteksten for kommandoen som er valgt nå.1(INPUT)... {skriver inn

200702018-4-1Filbehandling8-4 Filbehandlingk Søking etter en fi lu Finne en fi l ved hjelp av søking på første tegnEksempel Bruke søking på første tegn

200702018-4-2Filbehandlingk Redigere et fi lnavnEksempel Endre navnet fra TRIANGLE til ANGLE1. Mens programlisten er på displayet, bruker du f og c t

200702018-4-3Filbehandlingu Slette alle programmer1. Mens programlisten vises på displayet, trykker du 5(DEL•A).2. Trykk 1(Yes) for å slette alle pr

200702018-4-4Filbehandling3. Trykk w for å registrere fi lnavnet og passordet. Nå kan du skrive inn innholdet i programfi len.4. Etter å ha skrevet inn

200702018-5-1Kommandooversikt8-5 Kommandooversiktk KommandoindeksBreak ...

200702018-5-2KommandooversiktDette er konvensjonene som brukes i denne delen når de forskjellige kommandoene beskrives.Fet tekst ...

200702018-5-3Kommandooversikt^ ( Utdatakommando) Funksjon: Viser et mellomresultat under programkjøring.Beskrivelse:• Denne kommandoen avbryter progra

20070201k Programkommandoer (COM)If~Then~(Else~)IfEndFunksjon: Then-setningen utføres bare hvis If-betingelsen er sann (ikke null). Else-setningen ut

200702018-5-5KommandooversiktBeskrivelse:• Standard trinnverdi er 1.• Når du gjør startverdien mindre enn sluttverdien og angir en positiv trinnverdi,

200702018-5-6KommandooversiktWhile~WhileEndFunksjon: Denne kommandoen gjentar spesifi kke kommandoer så lenge betingelsen er sann (ikke null).Syntaks:D

20070201• Dette er kategoriene som kommer til syne på skjermbildet for kategorivalg.1:All ...Alle kommandoer2:Calculat

200702018-5-7KommandooversiktProg Funksjon: Denne kommandoen angir kjøring av et annet program som en subrutine. I RUN •MAT -modus kjører denne komma

200702018-5-8KommandooversiktReturnFunksjon: Denne kommandoen returnerer fra en subrutine.Syntaks: Return Beskrivelse:Kjøringen av Return-kommandoen i

200702018-5-9Kommandooversiktk Hoppekommandoer (JUMP)DszFunksjon: Denne kommandoen er en hoppeteller som reduserer verdien av en kontrollvariabel med

200702018-5-10KommandooversiktGoto~Lbl Funksjon: Denne kommandoen urfører et ubetinget hopp til et angitt sted.Syntaks: Goto <merke> ~ Lbl <m

20070201IszFunksjon: Denne kommandoen er et tellehopp som øker verdien av kontrollvariabelen med 1, og deretter hopper hvis nåverdien av variablen er

200702018-5-12Kommandooversiktk Tømmekommandoer (CLR)ClrGraphFunksjon: Denne kommandoen tømmer det grafi ske skjermbildet og tilbakestiller View Window

200702018-5-13Kommandooversiktk Visningskommandoer (DISP)DispF-Tbl, DispR-Tbl Ingen parametre Funksjon: Disse kommandoene viser numeriske tabeller.Bes

200702018-5-14KommandooversiktDrawR Σ -Con, DrawR Σ -PltIngen parametre Funksjon: Denne kommandoen bruker verdier i en generert tabell til å tegne en

200702018-5-15Kommandooversiktk Indata-/Utdatakommandoer (I/O)Getkey Funksjon: Denne kommandoen returnerer koden som tilsvarer sist trykte tast.Syntak

200702018-5-16KommandooversiktLocateFunksjon: Denne kommandoen viser alfanumeriske tegn på et bestemt sted på tekstskjermbildet.Syntaks: Locate <k

20070201k Innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivingsmodusHvis du velger «Math» som innstilling for «Input Mode» på Setup-skjermbildet (side 1-8

200702018-5-17KommandooversiktReceive ( / Send ( Funksjon: Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet.Syntaks: Receive (&l

200702018-5-18Kommandooversiktk Relasjonelle operatorer for betinget hopp (REL)=, ≠ ,>,<,≥ , ≤ Funksjon: Disse relasjonsoperatorene brukes sa

200702018-6 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmerk TekstvisningYou kan ta med tekst i et program ved ganske enkelt å sette teksten mellom doble anf

20070201u Beregne en skalarmultiplikasjon ( `Row)Eksempel 2 Beregne produktet på rad 2 av matrisen i eksempelet 1 og skalar 4Her er syntaksen som ska

20070201u Slik legger du sammen to rader (Row+)Eksempel 4 Slik legger du sammen rad 2 og rad 3 i matrisen i eksempel 1Her er syntaksen som skal bruke

200702018-6-4Bruke kalkulatorfunksjoner i programmeru Syntaks i andre graffunksjoner• V-WindowView Window <Xmin>, <Xmax>, <Xscale>,

20070201k Bruke dynamiske graffunksjoner i et programBruk av dynamiske graffunksjoner i et program gjør det mulig å utføre gjentatte dynamiske grafope

20070201k Bruke tabell- og graffunksjoner i et programTabell- og graffunksjoner i et program kan generere numeriske tabeller og utføre grafi ske operas

20070201k Bruke Tabell og graffunksjoner med rekursjon i et programNår du tar har med tabell- og graffunksjoner med rekursjon i et program, kan du gen

200702018-6-8Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer146232J242334J62215263766618!J62519!J6252JJJ046243Kjøring av dette programmet gir de resultatene s

20070201u Funksjoner og symboler i matematisk innskrivingsmodusFunksjonene og symbolene som vises nedenfor, kan brukes til naturlig innskriving i mate

20070201k Bruke solve-beregningsfunksjoner i et programSlik er syntaksen for bruk av solve-funksjonen i et program.Solve( f(x), n, a, b)Øvre grenseN

20070201 Betingelsene som kreves for grafen, avhenger av graftypen. Se «Endre parameter for en graf» (side 6-1-2). • Dette er en spesifi kasjon av en

200702018-6-11Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer1!m663124121J311J424J5J41416!J621 Kjøring av dette programmet gir punktdiagrammet som vises her.

20070201• Statistiske beregninger med parvise variabler12-Variable List 1 , List 2 , List 3 Frekvensdata (frekvens) y -aksedata (YList) x

200702018-7-1Kommandolisten i PRGM-modus 8-7 Kommandolisten i PRGM-modus

200702018-7-2Kommandolisten i PRGM-modusNivå 1V-WINFACTSTATGRPHDYNATABLRECREQUATVMNivå 2XYT,R-XR-YR-T,XfctYfctXYGRPHPTSYrXtYtXStrtEndPitchStrtEndPitch

200702018-7-3Kommandolisten i PRGM-modusNivå 1d~oLOGDISPNivå 2dhboNegNotandorxorxnor'Dec'Hex'Bin'OctNivå 3 KommandodhboNeg_Not_and

200702018-8-1Programbibliotek8-8 Programbibliotek• Kontroller hvor mange byte med ubrukt minne som er igjen, før du prøver å programmere noe.Programna

200702018-8-2Programbibliotekegcwwwww

200702018-8-3ProgrambibliotekProgramnavn Aritmetisk-geometrisk sekvensdifferensieringBeskrivelseEtter å ha skrevet inn sekvenstermene 1, 2 og 3, beste

20070201u Bruke MATH-menyenHvis du er i RUN •MAT -modus og trykker 4(MATH), vises MATH-menyen. Du kan bruke denne menyen til å skrive inn matriser,

200702018-8-4Programbibliotek Eksempel 1 Eksempel 2fwfwbawbawbf caww

200702018-8-5ProgrambibliotekProgramnavn EllipseBeskrivelseDette programmet viser en talltabell med følgende verdier basert på inndata om foki på

200702018-8-6Programbibliotekdwbawbww

200702018-8-7ProgrambibliotekProgramnavn RotasjonBeskrivelseDette programmet tegner en vinkel ved koordinaten defi nert av ett toppunkt i inndata,

200702018-8-8Programbibliotekdw fcde...fcde...wwfcde...dawwfcde...w

200702018-8-9ProgrambibliotekProgramnavn Innvendige vinkler og arealet av en trekantBeskrivelseDette programmet beregner innvendige vinkler og areale

200702018-8-10Programbibliotekbawawbwawaw!x(')dw

200702019RegnearkRegnearkprogrammet gir deg kraftige regnearkfunksjoner som du kan ta med deg overalt.9-1 Oversikt over regnearkprogrammet9-2 Operasj

200702019-1 Oversikt over regnearkprogrammetDette avsnittet beskriver skjermbildet i regnearkprogrammet, og gir grunnleggende informasjon om menyene

20070201k Funksjonsmenyen i S •SHT-modus• { FILE} … {viser undermenyen FILE} • { NEW} … {oppretter en ny regnearkfi l}• { OPEN} … {viser en liste over

20070201Eksempel 2 For å skrive inn ()1+252A(b+$ccfe)xwJEksempel 3 For å skrive inn 1+ x+ 1dx01Ab+4(MATH) 6(g)1(∫ dx)a+(X)+beafbewJ1-3-13Skrive

20070201• { SEQ} … {genererer en tallrekke på samme måte som kommandoen «Seq(» (side 3-2-3)}Tallrekken starter i en angitt celle, og kan konfi gureres

20070201• { STO } … {viser undermenyen STO}• { VAR } … {tilordner innholdet i en celle til en variabel}• { LIST} … {lagrer innholdet i et celleområde

200702019-2-1Operasjoner med fi ler og ny utregning9-2 Operasjoner med fi ler og ny utregningDette avsnittet tar for seg operasjoner du kan utføre med

200702019-2-2Operasjoner med fi ler og ny utregningu Åpne en fi l 1. Trykk 1(FILE)2(OPEN) i S•SHT-modus.• En liste over eksisterende regnearkfi ler vise

200702019-2-3Operasjoner med fi ler og ny utregningu Lagre en fi l under et nytt navn (Save As)1. Trykk 1(FILE)3(SV•AS) i S•SHT-modus.• Dermed vises en

200702019-3-1Grunnleggende regnearkoperasjoner9-3 Grunnleggende regnearkoperasjonerDette avsnittet tar for seg grunnleggende fremgangsmåter for valg a

20070201u Flytte cellepekeren med JUMP-kommandoenDu skal fl ytte cellepekeren til: Du gjør følgende: En bestemt celle 1. Trykk 2(EDIT)4(JUMP)1(GO).2.

20070201u Velge en hel radTrykk d-tasten mens cellepekeren står i en av cellene i kolonne A. Dermed blir hele raden som cellen befi nner seg i, valgt.

20070201u Velge et celleområde1. Flytt cellepekeren til begynnelsen av det celleområdet du skal velge. 2. Trykk !i(CLIP).• Dermed endrer cellepekeren

200702019-4 Skrive inn og redigere celledata Dette avsnittet forklarer hvordan du skriver inn og redigerer formler, tekst og andre celledata i regnea

20070201Eksempel 4 For å skrive inn 2 ×122122Ac*4(MATH) 1(MAT) 1(2×2)$bccee!x(')cee!x(')cee$bccwu Når beregningen ikke får plass i skjermbi

20070201u Erstatte det eksisterende innholdet i cellen med nye data1. Flytt cellepekeren til den cellen du skal skrive inn data i. 2. Skriv inn datae

200702012. Trykk 2(EDIT)3(CELL).• Dermed kommer du inn i redigeringsmodus, som vises ved at innholdet i cellen skifter til venstrejustert. Pekeren st

20070201u Eksempel på innskriving av formel I dette eksempelet skriver vi inn 60 i celle A1, og skriver deretter inn følgende formler i de angitte cel

200702019-4-5Skrive inn og redigere celledatak Bruke cellereferanser En cellereferanse er et symbol som refererer til verdien i en celle for bruk i en

200702019-4-6Skrive inn og redigere celledatak Referere til en bestemt celle Fremgangsmåten nedenfor viser hvordan du refererer til celle A1 (som inne

200702019-4-7Skrive inn og redigere celledata5. Deretter skriver du inn *c.6. Trykk w for å lagre formelen. Resultatet av A1 × 2 k Referere til et

200702019-4-8Skrive inn og redigere celledata5. Trykk !i(CLIP).• Dermed endrer cellepekeren utseende fra utheving til omriss med tykk strek. 6. Bruk

200702019-4-9Skrive inn og redigere celledatak Skrive inn symbolet for absolutte cellereferanser ($)Du kan skrive inn symbolet for absolutte cellerefe

200702019-4-10Skrive inn og redigere celledatak Skrive inn en konstantEt uttrykk eller en verdi som du skriver inn uten likhetstegn (=) foran, kalles

200702019-4-11Skrive inn og redigere celledatak Skrive inn tekstEn tekststreng som begynner med anførselstegn ("), behandles som tekst og vises s

20070201u Sette inn en funksjon i et eksisterende uttrykkI matematisk innskrivingsmodus kan du sette inn en naturlig innskrivingsfunksjon i et eksiste

200702019-4-12Skrive inn og redigere celledata3. Skriv inn de nødvendige dataene for å generere tallrekken. • Tabellen nedenfor beskriver de nødvendig

20070201k Fylle et celleområde med samme innhold Du kan bruke følgende fremgangsmåte til å fylle et celleområde med den samme formelen, det samme uttr

200702014. Trykk w.5. Trykk 6(EXE) eller w-tasten.• Dermed blir «FILL»-kommandoen utført, og det angitte innholdet blir satt inn i det angitte celle

200702019-4-15Skrive inn og redigere celledatak Klippe ut og lime innDu kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å klippe ut data ett sted i re

20070201• Når en celle i utklippsområdet refererer til en celle som også ligger innenfor utklippsområdet. I dette tilfellet blir alle cellereferanser

200702013. Bruk retningstastene og fl ytt cellepekeren til den cellen som du skal lime inn data fra. • Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cell

200702013. Bruk retningstastene og fl ytt cellepekeren til den cellen som du skal lime inn data fra. • Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cell

20070201k Sortere regnearkdata Regnearkdata kan sorteres kolonnevis eller radvis. Du kan velge stigende eller synkende sortering. Viktig!• Sortering k

200702013. Bruk undermenyen DEL til å utføre den operasjonen du ønsker.Du skal: Du trykker: Slette hele raden(e) som inneholder cellen(e) som er valg

20070201u Sette inn rader eller kolonner med tomme celler1. Velg en eller fl ere celler for å angi hvor mange rader eller kolonner du ønsker å sette i

20070201u Funksjoner som støtter innsettingNedenfor vises funksjonene som kan settes inn ved hjelp av fremgangsmåten under «Slik setter du inn en funk

200702019-5 S •SHT-moduskommandoer Dette avsnittet forklarer hvordan du bruker S•SHT-moduskommandoene. u Skrive inn en S •SHT-moduskommando 1. Velg c

20070201k Beskrivelse av S •SHT-moduskommandoerDette avsnittet beskriver funksjonen og syntaksen til hver kommando og gir praktiske eksempler på bruke

20070201u CellMax(Funksjon: Returnerer den høyeste verdien i det angitte celleområdet.Syntaks: CellMax( startcelle : sluttcelle [ ) ]Eksempel: Fi

20070201u CellSum(Funksjon: Returnerer summen av verdiene i det angitte celleområdet.Syntaks: CellSum( startcelle : sluttcelle [ ) ]Eksempel: Fin

200702019-6-1Statistiske grafer9-6 Statistiske graferDette avsnittet forklarer hvordan du tegner grafer av dataene i et regneark. k OversiktUnntatt nå

200702019-6-2Statistiske graferk Konfi gurere innstillinger for grafparametereHvis du trykker 6(SET) i undermenyen GRPH, vises et skjermbilde for grafi

200702019-6-3Statistiske graferk Tegne grafer for statistiske dataDet følgende viser et faktisk eksempel på hvordan man tegner grafer for statistiske

200702019-6-4Statistiske grafer5. Konfi gurer innstillingene for grafen. • Se «1. Generelle grafi nnstillinger» på side 6-1-2, «6-2 Beregne og tegne gra

200702019-6-5Statistiske graferk Konfi gurere innstillinger for celleområder for grafdataInnstillingene for XCellRange og YCellRange på skjermbildet fo

200702019-6-6Statistiske graferk Konfi gurere innstillingen for FrequencyFrequency (frekvens) er en verdi som angir hvor mange ganger hver av de statis

20070201• Vær oppmerksom på følgende markøroperasjoner som du kan ta i bruk ved inntasting av et regnestykke med naturlig visningsformat.For å utføre

200702019-7-1Bruke CALC-funksjonen9-7 Bruke CALC-funksjonenDette avsnittet forklarer hvordan du bruker CALC-funksjonen til å utføre statistiske beregn

200702019-7-2Bruke CALC-funksjonenk Konfi gurere innstillinger for data for statistiske beregninger For å utføre en statistisk beregning i S•SHT-modus

200702019-7-3Bruke CALC-funksjonenk Utføre en statistisk beregning Det følgende viser et faktisk eksempel på hvordan man utfører en statistisk beregni

200702019-7-4Bruke CALC-funksjonen9. Trykk J2(2VAR).• Dermed vises resultatlisten for statistiske beregninger med parvariabler. Du kan rulle resultat

200702019-8-1Bruke minne i S•SHT-modus9-8 Bruke minne i S •SHT-modusDette avsnittet forklarer hvordan man lagrer regnearkdata i minnet, og hvordan ma

200702019-8-2Bruke minne i S•SHT-modusk Lagre regnearkdata i List MemoryDu kan bruke følgende fremgangsmåte til å velge en serie celler i en bestemt k

200702019-8-3Bruke minne i S•SHT-modusu Lagre innholdet i et celleområde i File Memory1. Velg celleområdet som inneholder de dataene du vil lagre i Fi

20070201k Hente data fra minnetFremgangsmåtene i dette avsnittet forklarer hvordan man henter data fra List Memory, File Memory og Mat Memory, og sett

20070201u Hente data fra File Memory til et regneark1. Velg cellen øverst til venstre i det området i regnearket som de hentede dataene skal settes in

20070201eActivityeActivity er både et dokumentasjonsverktøy og en notisblokk for elever. Hvis det brukes som dokumentasjonsverktøy, kan læreren lage e

200702011. Trykk !m for å vise Setup-skjermbildet.2. Trykk cccccc1(Deg)for å angi grader som vinkelenhet.3. Trykk J for å tømme menyen.4. Trykk o f

200702011-3-18Skrive inn og redigere beregningeru Innskrivingsbegrensninger i matematisk innskrivingsmodusMerk at følgende begrensninger gjelder under

2007020110-1 Oversikt over eActivityeActivity lar deg registrere og redigere tekst, matematiske uttrykk og programdata, og lagre inndataene i en fi l

20070201k Funksjonsmeny for arbeidsområdeskjerm Når du åpner en eActivity-fi l, vises en arbeidsområdeskjerm med innholdet i eActivity-fi len.Eksempelet

20070201k Funksjonsmeny for tekstlinje • { FILE} … {viser undermenyen FILE} • { SAVE } … {lagrer fi len du redigerer og overskriver den tidligere (ure

20070201k Funksjonsmeny for matematikklinje og stopplinje• { FILE} … Samme som {FILE} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3)• { STRP} …

2007020110-1-5Oversikt over eActivityk Funksjonsmeny for streng • { FILE} … Samme som {FILE} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3), unnt

2007020110-1-6Oversikt over eActivity1. Gå inn i e • ACT-modus fra hovedmenyen.2. Opprett en ny eActivity-fi l.1. Trykk 2(NEW).2. Skriv inn opptil åt

2007020110-1-7Oversikt over eActivity2. Angi Solve-beregningen, og skriv inn funksjonen.AK4(CALC)1(Solve)cvx+v-d,3. Angi estimert startverdi, nedre gr

2007020110-1-8Oversikt over eActivity6. Tegn grafen til uttrykket ved hjelp av Graph-strengen.1. Trykk w mens Graph-strengen du lagde i trinn 5, er

2007020110-2 Arbeide med eActivity-fi lerDette avsnittet tar for seg forskjellige operasjoner med fi ler som du kan utføre fra skjermbildet med listen

20070201u Åpne en fi l1. Hvis fi len du skal åpne ligger i en mappe, bruker du f og c til å utheve mappen, og deretter trykker du 1(OPEN) eller w.2. B

200702011-4 Alternativmenyen (OPTN)Alternativmenyen gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er merket på tastaturet på kalkulatoren. In

2007020110-3 Taste inn og redigere eActivity-fi ldataDet følgende viser hvilke data du kan registrere og redigere i eActivity-fi ler. TekstlinjerStren

20070201k Navigere i arbeidsområdeskjermen for eActivity-fi ler u Rulle arbeidsområdeskjermen for eActivity-fi ler vertikaltDu kan rulle arbeidsområdesk

2007020110-3-3Taste inn og redigere eActivity-fi ldatau Endre gjeldende linje til en tekstlinje1. Sjekk menyen for funksjonstasten 3 på arbeidsområdes

2007020110-3-4Taste inn og redigere eActivity-fi ldatau Skrive inn og redigere innhold på tekstlinjer• Du kan skrive inn opptil 255 byte med tekst på e

2007020110-3-5Taste inn og redigere eActivity-fi ldatau Sette inn en beregningsformel i en eActivity-fi l1. Endre linjen som pekeren står på til en mate

2007020110-3-6Taste inn og redigere eActivity-fi ldatau Sette inn en matematikklinjeSette inn en matematikklinje når pekeren står her: Trykk disse tast

2007020110-3-7Taste inn og redigere eActivity-fi ldatau Eksempel med stopplinjer Skjermbildet nedenfor viser hvordan du kan bruke stopplinjer til dele

20070201k Sette inn en streng En streng kan brukes til å sette inn data fra Graph, Conics Graph, Spreadsheet og andre programmer i en eActivity-fi l. M

20070201u Sette inn en streng1. Flytt pekeren til stedet du skal sette inn strengen. 2. Trykk 2(STRP).• Dermed vises en dialogboks med en liste over

20070201Når du skal sette inn data av denne typen: Velger du denne strengtypen: Dynamic Graphs-skjerm i DYNA -modus Dynamic Graph Financial-skjerm i

20070201u Alternativmenyen under innskriving av numeriske data i modiene STAT, TABLE, RECUR, EQUA og S •SHT• { LIST}/{CPLX}/{CALC}/{HYP}/{PROB }/{NU

2007020110-3-11Taste inn og redigere eActivity-fi ldatau Endre navnet på en streng1. Bruk f og c til å utheve den strengen du vil endre navn på. 2. Sk

20070201u Kalle et program fra en streng1. Bruk retningstastene f og c til å fl ytte uthevingen til strengen som har forbindelse til det programmet du

20070201u Veksle fra en programskjerm som kalles fra en streng, til en annen programskjerm Trykk !,(,).• Bruk f og c til å utheve navnet på skjerme

200702013. Trykk w for å kalle grafskjermen.• Siden du ikke har skrevet inn noen data enda, er grafskjermen tom.4. Trykk !6(G↔ T) for å vise Graph E

20070201u Eksempel med Table Editor-strengI dette eksempelet bruker vi en Table Editor-streng til å angi funksjonen y = x2, og referere til «List 1»

200702018. Kall List Editor-skjermen (side 6-1-1). • Trykk !,(,) for å vise programlisten, velg List Editor, og trykk deretter w.9. Skriv inn verdie

20070201u Bruke Kopier og Lim inn til å tegne en graf 1. Utfør trinn 1 til 7 under «Opprette en Graph-streng» (side 10-3-13) for å opprette en Graph-s

20070201k Bruke Notes Notes er et tekstredigeringsprogram som bare kan brukes i eActivity. Du kan kalle Notes-skjermen fra en Notes-streng på arbeidso

20070201k Slette en linje eller streng i en eActivity-fi lBruk følgende fremgangsmåte til å slette en linje eller streng fra arbeidsområdeskjermen til

20070201k Lagre en eActivity-fi l Når du har skrevet inn eller redigert data på arbeidsområdeskjermen til en eActivity-fi l, kan du lagre fi len under et

200702011-5 Variabeldatamenyen (VARS)Når du skal hente variabeldata, trykker du J for å vise variabeldatamenyen.{V-WIN }/{FACT }/{STAT }/{GRPH}/{DYNA

2007020110-4 Bruke matriseredigering og listeredigeringI tillegg til strengoperasjonen for å kalle programmer i eActivity (side 10-3-12), kan du også

20070201k Kalle List Editor Du kan kalle List Editor for å sette inn en liste i en matematikklinje på arbeidsområdeskjermen for eActivity-fi len.Obs!Da

2007020110-5-1Skjermbilde for minnebruk for eActivity-fi ler10-5Skjermbilde for minnebruk for eActivity-fi lerEn eActivity-fi l har en begrenset størrels

2007020110-6 eActivity-guideeActivity-guide er en funksjon som hjelper deg med å navigere gjennom vitenskapelige funksjonsberegningsoperasjoner.Du kan

20070201k Opprette en guideu Gå inn i modus for guideopprettelse1. På arbeidsområdeskjermen til eActivity-fi len skal du velge en streng og så trykke 6

20070201u Opprette en n-tasteoperasjon1. Trykk 1(nKEYS) på skjermbildet for valg av operasjonsmønster.• Dette vil vise dialogboksen vist under.Tastei

200702014. Etter at innskrivingen er fullført, skal du trykke A.• Dette vil vise en kommentarboks.5. Skriv inn den kommentarteksten du vil om tasteop

2007020110-6-5eActivity-guideu Opprette en 1-tasteoperasjonFølgende operasjon forutsetter at du fortsetter fra prosedyren under «Opprette en n-tasteop

2007020110-6-6eActivity-guideu Opprette en AUTO-operasjonFølgende operasjon forutsetter at du fortsetter fra prosedyren under «Opprette en 1-tasteoper

2007020110-6-7eActivity-guide5. Etter at innskrivingen er fullført, skal du trykke A.• Dette vil vise en kommentarboks.6. Skriv inn den kommentarteks

20070201u STAT — Hente statistikkdata• {X} … {én variabel, x-data med parvise variabler}• { n}/{¯ x }/{Σ x}/{Σ x2}/{xƱn}/{xƱn–1}/{minX}/{maxX}…

2007020110-6-8eActivity-guideu Gå ut av modus for guideopprettelse1. Mens du oppretter en guide, skal du trykke inn 4(END).• Dette vil vise dialogbok

20070201k Redigere en guideDet er to metoder som kan brukes for å redigere en guide.• Redigere guiden som du oppretter for øyeblikket• Redigere guiden

200702013. Skriver inn en verdi for å spesifi sere antall taster du ønsker å hoppe og så trykke w.• Her vil vi hoppe til b-tasten, så vi vil skrive i

20070201k Eksempel på redigeringI dette eksemplet vil vi vise hvordan du skal redigere graffunksjonen (Y1 = −X 2 + 1), som blir skrevet inn på slutten

20070201u Endre −2X 2 + 1 til −2X 2 + 2 (ved å skrive over b-tasten med c-tasten)1. Dette vil vise skjermbildet for redigering forb-tasten.2. Trykk

20070201u Endre −2X 2 + 2 til 2X 2 + 2 (ved å slette --tasten)1. Dette vil vise skjermbilde for redigering for --tasten.2. Trykk 5(DEL).3. Trykk 1(Y

20070201u Gå ut av en redigeringsoperasjon1. Trykk 4(END).2. Trykk 1(Yes) eller 6(No).• Leder ut av redigeringsoperasjonen og tilbake til arbeidsom

20070201u Bruke en guideDette eksemplet viser hvordan du skal bruke guiden som har blitt opprettet under «Opprette en guide» (side 10-6-2).1. På arbei

200702014. Hvis funksjonen for å gå ut av strengen er slått på, skal du trykke w.• Dette vil vise dialogboksen vist til høyre.• 1(Yes) ... Leder ut a

20070201k Redigeringsteknikker for eActivity-guideu Redigere en guide fra sluttenTrykk 5(PLAY) 5( ) på skjermbildet for redigering.u Skrive inn endr

20070201u GRPH — Hente graffunksjoner • { Y}/{r} ... {rektangelkoordinater eller ulikhetsfunksjon}/{funksjon for polare koordinater} • { Xt}/{Yt}...

20070201Menyen for systeminnstillingerBruk menyen for systeminnstillinger til å vise systeminformasjon og endre systeminnstillinger. Menyen for system

2007020111-1-1Bruke menyen for systeminnstillinger11-1 Bruke menyen for systeminnstillingerNår går inn i SYSTEM-modus fra hovedmenyen, vises følgende

2007020111-2 Systeminnstillingerk KontrastjusteringBruk (Contrast) til å justere displaykontrasten.Trykk 1() mens du er i det første skjermbildet i

20070201k Innstillinger for strømegenskaperDu kan angi at automatisk strømsparing skal aktiveres etter 10 eller 60 minutters. Du kan også fastsette va

20070201k Innstilling for systemspråkBruk LANG til å angi systemspråk for innebygde programmer. Du kan installere andre språk ved å bruke systemtilleg

2007020111-3-1Versjonsliste*1 Kun installerte tillegg vises.# Versjonsnummeret som fremvises for operativsystemet er avhengig av kalkulatormodellen. 1

2007020111-3-2Versjonslisteu Registrere brukernavn1. Trykk 1(NAME) mens versjonslisten vises for å vise skjermbildet for registrering av brukernavn.

2007020111-4 Tilbakestilling1. Trykk 5(RSET) mens du er i det første skjermbildet i SYSTEM-modus, for å vise det første Reset-skjermbildet. • 1(STU

2007020111-4-2Tilbakestilling2. Trykk funksjonstasten som tilsvarer tilbakestillingsoperasjonen du vil utføre.3. Trykk 1(Yes) for å utføre tilbakesti

20070201DatakommunikasjonDette kapitlet forteller deg alt du må vite for å kunne overføre programmer mellom to CASIO Power Graphic-kalkulatorer som er

20070201u RECR — Hente rekursjonsformel* 1, verdimengde for tabell og tabellinnholdsdata• {FORM} ... {meny for rekursjonsformeldata}• { an}/{an+1}/{a

2007020112-1-1Koble sammen to enheter12-1 Koble sammen to enheterFremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du kobler sammen to enheter med kabelen so

2007020112-2 Koble enheten til en PCDu kan bruke USB-kabelen som følger med kalkulatoren, til å koble den til en datamaskin og utveksle bilder og and

2007020112-3 Utføre datakommunikasjonGå inn i LINK-modus fra hovedmenyen. Følgende meny for datakommunikasjon vises på skjermen.• { TRAN} ... {viser s

20070201k Utføre en dataoverføringKoble de to enhetene sammen, og følg deretter følgende fremgangsmåter.Mottakende enhetTrykk 2(RECV) mens hovedmenye

2007020112-3-3Utføre datakommunikasjonTrykk 1(MAIN) eller 2(SMEM) for å vise skjermbildet for å angi metode for valg av data. Når du trykker 1(MAIN

20070201uUtføre sending av dataTrykk 6(TRAN) når du har valgt dataelementene som skal sendes. En melding vises, der du kan bekrefte at du vil utføre

2007020112-3-5Utføre datakommunikasjonk Angi kabeltypeBruk følgende fremgangsmåte når du skal angi kabeltype for datakommunikasjon. 1. Trykk 4(CABL)

2007020112-4 Forholdsregler ved datakommunikasjonerFølgende typer dataelementer kan sendes.Dataelement InnholdOverskrivings-kontroll *1<PROGRAM>

2007020112-4-2Forholdsregler ved datakommunikasjonerDataelement InnholdOverskrivings-kontroll *1<CAPTURE> BildeminnerCAPTnData i bildeminner (1

2007020112-4-3Forholdsregler ved datakommunikasjonerk Utveksle data med en kalkulator av en annen modell• Dataene for grafl injestil i denne kalkulator

200702011-6 Programmenyen (PRGM)Når du skal vise programmenyen (PRGM), går du først til RUN •MAT - eller PRGM-modusfra hovedmenyen og trykker derett

2007020112-5 Bildeoverføringk Overføre bilder til en datamaskin Bruk følgende fremgangsmåte til å lagre skjermbilder fra kalkulatoren på en datamaskin

20070201k Automatisk bildeoverføring til en OHP-enhet (OH-9860* 1)Denne fremgangsmåten sender skjermbildet på kalkulatoren til en OHP-enhet med bestem

2007020112-5-3Bildeoverføringk Kobling til prosjektørDu kan koble kalkulatoren til en CASIO-prosjektør og projisere innholdet i kalkulator-skjermene p

2007020112-6-1Tilleggsmoduler12-6 TilleggsmodulerFunksjonen for tilleggsmoduler lar deg installere programvare som kan kjøpes separat, for å skredders

20070201k Installering av en tilleggsmodul og data for meldingsspråk med bruk av FA-124 PROGRAM-LINK 1. Dobbeltklikk «FA-124» på datamaskinens skrive

20070201 6. Velg den tilleggsmodulen som du ønsker å installere. • Hvis du installerer en tilleggsmodul fra CD-ROM (Physium, Geometri, etc.), må du

20070201 10. Høyreklikk på tilleggsmodulen du ønsker å installere i Computer-vinduet og klikk deretter på «Copy» i snarveismenyen som kommer til syne

20070201 12. Data vil kopieres fra Computer-vinduet til fx-9860-vinduet. 13. Etter at kopieringen er fullført

2007020112-7-1MEMORY-modus12-7 MEMORY-modusDenne kalkulatoren har to separate minneområder: et «hovedminne» og et «lagringsminne». Hovedminnet er et a

20070201k Skjermbilde for minneinformasjonTrykk 1(MAIN) for å vise gjeldende informasjon om bruk av hovedminnet.Trykk 2(SMEM) for å vise gjeldende i

200702011-7 SyntakshjelpNår du legger inn en kommando, vil syntakshjelpen vise dens syntaks.u Visning av syntakshjelp 1. Legg inn en kommando. • D

20070201Flytt uthevingen til en datagruppe eller mappe, og trykk w for å vise innholdet i datagruppen eller mappen. Trykk J for å gå tilbake til for

20070201Datanavn Innhold<CAPTURE> BildeminnerCAPTn ( n = 1 til 20) BildeminneCONICS Innstillingsdata for kjeglesnitt <PROGRAM> Programgr

20070201k Opprette en mappe i lagringsminnetBruk denne fremgangsmåten når du skal opprette eller endre navn på mapper i lagringsminnet.u Opprette en n

20070201u Endre navn på en mappe 1. Velg mappen du skal endre navn på, på informasjonsskjermen for lagringsminnet. 2. Trykk 5(RN • F) for å vise skje

20070201• Du kan velge fl ere fi ler hvis du ønsker det.1(SEL)• Hvis du velger en gruppe eller mappe, velger du samtidig innholdet i den. Hvis du opphev

20070201k Kopiere dataDu kan kopiere data til og fra hovedminnet og lagringsminnet.u Kopiere fra hovedminnet til lagringsminnet Obs!• Denne fremgangsm

20070201k Feilkontroller under datakopieringFølgende feilkontroller blir utført under datakopiering. Kontroll av lavt batterinivåKalkulatoren sjekker

20070201Overskrivingskontrollen blir bare utført for følgende datatyper. Alle andre datatyper kopieres uten at det blir kontrollert om det fi nnes fi le

20070201k Slette fi lerBruk fremgangsmåtene i dette avsnittet til å slette data i hovedminnet og lagringsminnet.u Slette en fi l i hovedminnet1. Trykk

20070201k Søke etter en fi lFølg denne fremgangsmåten når du skal søke etter en bestemt fi l i hovedminnet, lagringsminnet.u Søke etter en fi l i hovedm

200702011-8 Bruke Setup-skjermbildetSetup-skjermbildet i modusen viser gjeldende status for modusinnstillinger og lar deg utføre alle ønskede endringe

20070201u Søke etter en fi l i lagringsminnetEksempel Søke etter alle fi ler i lagringsminnet med navn som begynner på «S»1. Trykk 2(SMEM) på åpningss

20070201k Sikkerhetskopiere data i hovedminnetDu kan sikkerhetskopiere alle data i hovedminnet og lagre dem i lagringsminnet. Senere kan du gjenoppret

20070201u Gjenopprette dataene i hovedminnet fra en sikkerhetskopi1. Trykk 4(BKUP) på åpningsskjermen i MEMORY -modus.• På skjermbildet som vises ka

2007020112-7-16MEMORY-modusk Optimalisere lagringsminnetLagringsminnet kan bli fragmentert etter mange lagre- og lasteoperasjoner. Fragmenteringen kan

20070201Appendiks1 Tabell over feilmeldinger2 Inndataområderα

20070201α-1-1Tabell over feilmeldinger1 Tabell over feilmeldingerMelding Betydning TiltakSyntax ERROR • Ulovlig syntaks• Forsøk på å angi en ulovl

20070201α-1-2Tabell over feilmeldingerMelding Betydning TiltakMemory ERROR • En operasjon eller minnelagringsoperasjon overskrider ledig minnekapasit

20070201α-1-3Tabell over feilmeldingerMelding Betydning TiltakNo Variable • Ingen variabel angitt i en graffunksjon som brukes til dynamisk tegnin

20070201α-1-4Tabell over feilmeldingerMelding Betydning TiltakInvalid Type • En ulovlig datatype er angitt. • Angi gyldige data. Storage Memory

20070201α-2-1Inndataområder2 InndataområderFunksjonInndataområde for løsninger med reelle tall Interne-sifreNøyaktighet Merknadersinxcosxtanx(DEG) |

20070201BRØKBEREGNINGERDu kan bruke tasten $ til å taste inn brøker i beregninger. Symbolet « { » brukes til å skille delene i en brøk.Eksempel:31/1

20070201u Frac Result (visningsformat for brøkresultat) • { d/c}/{ab/c} ... {uekte}/{blandet} brøku Func Type (graffunksjonstype)Hvis du trykker en av

20070201α-2-2InndataområderFunksjonInndataområde for løsninger med reelle tall Interne-sifreNøyaktighet MerknaderPol ( x,y) x2 +y2< 1 × 10 1001

20070201α-2-3InndataområderFunksjon InndataområdeBinære, oktale, desimale og heksadesimaleberegningerVerdiene ligger innenfor følgende områder etter k

CASIO Europe GmbHBornbarch 10, 22848 Norderstedt, GermanyDette merket gjelder kun for landene i EU.

CASIO COMPUTER CO., LTD.6-2, Hon-machi 1-chomeShibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan SA0802-D

20070201u Label (visning av navn på akser for graf)• { On}/{Off}... {visning på}/{visning av}u Syntax Help (innstillinger av syntakshjelpdisplay)• { O

20070201u Background (visning av bakgrunn for graf)• { None}/{PICT}... {ingen bakgrunn}/{angi bilde for bakgrunn for graf}u Sketch Line (overlagt linj

20070201*1 Året på 365 dager må brukes for datoberegninger i TVM-modus. Hvis ikke, oppstår en feil.*2 Når «Form» (formel) velges, vises en formel i en

200702011-9-1Bruke skjermbilde1-9 Bruke skjermbildeDu kan ta et bilde av det gjeldende skjermbildet og lagre det i bildeminnet når som helst når du br

200702011-10-1Når du stadig har problemer…1-10 Når du stadig har problemer…Hvis du stadig har problemer når du prøver å utføre operasjoner, kan du pr

20070201k Melding om lite batteristrømHvis følgende melding vises på skjermen, slår du av kalkulatoren med en gang og skifter ut batteriene ved å følg

20070201Manuelle beregninger2-1 Grunnleggende beregninger2-2 Spesialfunksjoner2-3 Angi vinkelenhet og displayformat2-4 Funksjonsberegninger2-5 Numeri

200702012-1-1Grunnleggende beregninger2-1 Grunnleggende beregningerk Aritmetiske beregninger• Angi aritmetiske beregninger slik de skrives inn, fra ve

200702012-1-2Grunnleggende beregninger*1 Viste verdier avrundes til angitt desimalplass. k Antall desimalplasser, antall signifi kante sifre, normalt v

20070201EKSPONENTEREksempel: 1250 × 2,06 51. Trykk o.2. Trykk bcfa*c.ag.3. Trykk M. Indikatoren ^ vises på skjermen.4. Trykk f. ^5 vises på skj

20070201Eksempel 200 ÷ 7 × 14 = 400Vilkår Operasjon Visning200/7*14w4003 desimaler !m(SET UP) f(ellerc 12 ganger)1(Fix)dwJw400.000Beregning fortset

200702012-1-4Grunnleggende beregninger2 Type B-funksjoner Med disse funksjonene angis verdien, og deretter trykkes funksjonstasten. x 2 , x

200702012-1-5Grunnleggende beregninger# De fl este tastene på kalkulatoren er utilgjengelige mens det vises feil på displayet. Trykk J for å fjerne f

20070201• Når du forsøker å utføre en beregning som fører til at minnekapasiteten overskrides (Memory ERROR).• Når du bruker en kommando som krever et

200702012-2 SpesialfunksjonerkBeregninger ved hjelp av variablerEksempel Operasjon Visning193.2aav(A)w193.2193,2 ÷ 23 = 8,4 av(A)/23w8.4193,2 ÷ 28 = 6

20070201u Slik viser du innholdet i en variabelEksempel Slik viser du innholdet i variabel AAav(A)wu Slik sletter du en variabelEksempel Slik slette

20070201u Slik lagrer du en funksjonEksempel Slik lagrer du funksjonen (A+B) (A–B) som funksjonsminnenummer 1(av(A)+al(B))(av(A)-al(B))K6(g)6(g)3(FME

200702012-2-4Spesialfunksjoneru Slik sletter du en funksjonEksempel Slik sletter du innholdet i funksjonsminnenummer 1AK6(g)6(g)3(FMEM)1(STO) bw• Hvi

20070201k SvarfunksjonMed svarfunksjonen kan du automatisk lagre det siste resultatet du beregnet, ved å trykke w (med mindre w-tasteoperasjonen resul

200702012-2-6Spesialfunksjonerk HistoriefunksjonHistoriefunksjonen ivaretar en historie over beregningsuttrykk og resultat i matematisk innskrivningsm

200702014. Trykk 5(HELP).Innebygd funksjonsmanual GRAFFUNKSJONERGraffunksjonene på denne kalkulatoren gjør det mulig å tegne kompliserte grafer ved h

20070201k StakkerEnheten bruker minneblokker, kalt stakker , for lagring av verdier og kommandoer med lav prioritet. Det fi nnes en 10-nivåers numeri

20070201k Bruke fl ersetningerFlersetninger dannes ved å koble sammen en rekke enkeltsetninger for sekvensiell utføring. Du kan bruke fl ersetninger i m

200702012-3 Angi vinkelenhet og displayformatFør du utfører en beregning for første gang, bør du bruke Setup -skjermbildet til å angi vinkelenhet og

20070201u Slik angir du antall signifi kante sifre (Sci) Eksempel Slik angir du tre signifi kante sifre2(Sci)dw Trykk nummertasten som tilsvarer anta

200702012-4 Funksjonsberegningerk FunksjonsmenyerDenne kalkulatoren inneholder fem funksjonsmenyer som gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner s

20070201*1 Menyoperasjonen { ° ’ ” } er bare tilgjengelig når det er et beregningsresultat på skjermen.*2 Menyoperasjonene {ENG} og {ENG} er bare ti

20070201k VinkelenheterHvis du vil endre vinkelenheten for en innskrevet verdi, trykker du først K6(g)5(ANGL). Velg « °», «r» eller «g» på funksjonsta

20070201k Trigonometriske og inverse trigonometriske funksjoner• Husk å angi vinkelenheten før du utfører beregninger av typen trigonometrisk funksjon

20070201k Logaritmiske funksjoner og eksponentfunksjoner• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjonlog 1,23 (log 101,23) =

20070201k Hyperbolske funksjoner og inverse hyperbolske funksjoner• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjonsinh 3,6 = 18,

20070201Eksempel 2: Slik fi nner du røttene for Y = X(X + 1)(X – 2)1. Trykk !5(G-SLV). 2. Trykk 1(ROOT). Trykk e for andre røtter.Eksempel 3: Sl

20070201k Andre funksjoner• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjon'2 + '5 = 3,65028154 !x(')2+!x(')5

20070201k Generering av tilfeldige tall (Ran#)Denne funksjonen genererer et 10-sifret ekte tilfeldig tall eller et sekvensielt tilfeldig tall som er s

200702012-4-9Funksjonsberegningerk Koordinatomregningu Rektangelkoordinater u Polarkoordinater• Med polarkoordinater kan Ƨ beregnes og vises i et o

200702012-4-10Funksjonsberegningerk Permutasjon og kombinasjonu Permutasjon u Kombinasjon• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempe

20070201• Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.Eksempel Operasjon 2 1 73–– + 3 –– = ––– 5 4 20<Math>$2c5e+!$(&)3e1c4w<Li

200702012-4-12Funksjonsberegninger Bytte mellom uekte brøk og blandet brøk Hvis du trykker !M(<), byttes brøken som vises, mellom blandet brøk

20070201k Logiske operatorer (AND, OR, NOT) [OPTN]-[LOGIC]Menyen for logiske operatorer innehar følgende logiske operatorer.• { And}/{Or}/{Not} ... {

20070201u Angående logiske operasjoner• En logisk operasjon produserer enten 0 eller 1 som dets svar.• Følgende tabell viser samtlige mulige svar som

200702012-5 Numeriske beregningerNedenfor beskrives elementene som er tilgjengelige på menyene du bruker, når du utfører beregninger av typen differen

20070201k Differensialberegninger [OPTN]-[CALC]-[d/dx]Når du skal utføre differensialberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver d